Stephan Kutsch vokste opp i Øst-Berlin. På slutten av 80-tallet var DDR sin fallitt et faktum, og et voksende antall DDR-innbyggere hadde overhode ikke lenger noe håp om bedring av tilstandene, og gjorde alt for å nå, etter deres mening og forestilling, «det gylne Vesten». Også Stephan våget, og ble tatt ved grensen. Dømt for forsøk på «republikk-flukt», og fengslet, kom han i august 1989 til Vest-Tyskland med den siste kontigenten av frikjøpte fanger, og opplevde murens fall fra Kiel. Slik mange fra hans generasjon gjorde, benyttet han sin nyvunne frihet til å reise rundt i den frem til den gang uoppnåelige verden, og dro til USA, Sydamerika og en rekke vesteuropeiske land. Berlin forble riktignok alltid hans hjemsted. 90-tallets ville Berlin ble til hans hjem; E-Werk, Tresor, 90Grad, overalt kunne man treffe på Stephan. Techno ble pregende, og elektronisk musikk én av hans verdener. Hans første musikkproduksjoner på midten av 90-tallet var en suksess. Men ganske så snart skulle han begynne å konsentrere seg først og fremst om området for maleri, bildende kunst. Uforglemmelig er hans bilde «Hände der Freundschaft» («Vennskapets hender»)som tok i mot gjestene i inngangsområdet på det gamle Ostgut. Også idag er han utøvende kunstner og musiker i Berlin, og omtaler seg selv som den «störste kunstnerinne i den kjente verden».